Brat-fuglen

Som liten var jeg ofte med mamma på ulike håndverksmarked rundt om. De jeg husker best var Kongsbergmarken og selvfølgelig våre egne Åsgårdstrandsdagene. Jeg husker egentlig ikke at jeg bet meg særlig merke i at jeg hang med, det bare var sånn. Men når jeg tenker meg om kunne jeg ofte bli veldig fanget av håndverket. En liten skinnveske, håndsydd og perfekt for små steiner. Den ønsket jeg meg. Dukketøy strikket med glitter i tråden, oi som jeg ønsket meg det! En kurv med små, runde, fugler. En av dem hadde turkise detaljer. Den måtte bare holdes tett. Den var skinnende blank. Lubben og god å holde. Øynene var så uttrykksfulle, denne klarte jeg ikke la ligge.

Fuglen lå der i en kurv utenfor en av bodene som var satt opp i forbindelse med Åsgårdstrandsdagene. Det var varmt og jeg var med mamma på marked. Hun solgte keramikk, og jeg hjalp kanskje til med å pakke opp og ned ting fra kassene. Innimellom måtte jeg rusle meg en tur, og denne fuglen fanget oppmerksomheten min. Mamma satte kanskje pris på at jeg ønsket meg en håndlaget fugl fremfor lakris og sukkerspinn, så fuglen fikk bli min.

Den har fulgt med meg videre i livet. Først lekte jeg med den. Lagde lune reder, holdt den godt fast og klappet på den. Selv om den var av keramikk, og hard som stein, så opplevde jeg den som så myk og god. Etterhvert ble den satt til pynt i vinduskarmen på barnerommet, og nå står den og titter ut på jordene fra vinduskarmen her i huset mitt.

Det var 2011, jeg hadde året før tatt et valg som skulle bli av stor betydning for meg og mitt liv. Jeg ville bli keramiker. Jeg hadde gått i lære hos mamma i et års tid, og jeg så for meg et liv med leire. Det var flere år igjen av læretiden og jeg hadde ikke eget verksted. En hyggelig dame kom innom og lurte på om vi var interessert i å hjelpe dem med å rydde et verksted etter hennes far? Hennes far var Sverre Brat, og han kunne ikke arbiede med leira lenger. Huset skulle selges. For mamma var han en kollega hun hadde hatt noe kontakt med opp gjennom årene. Vi ble med. Det var en opplevelse å komme inn i verkstedet. Ingen tvil om at her hadde det blitt skapt mye gjennom årene. Litt overveldet, og uviten om alt man kunne få bruk for, endte jeg opp med å ta vare på en god del pensler, kavaletter, fargestoff og en ovn. Det er ovnen jeg fikk med meg herfra jeg brenner min keramikk i fortsatt.

2020 og jeg sitter og er litt fortvilet over vårens situasjon. Hva skal jeg gjøre med alt arbeidet jeg har lagt ned i bedriften ingridk? Alt som var planlagt og som gikk så fint ble revet bort av et virus. Omstilling. Jeg måtte avlyse kurs som var planlagt. Jeg måtte legge vekk produksjon for flere uker for å ta vare på familien. Jeg mistet vårens kundegrunnlag, som er alle som trenger dåpsgaver… Hva skulle jeg gjøre? Jeg satte meg ned og skisserte videre på en plan om nettbasert videokurs. Vi (jeg og mannen min) hadde for noen år siden startet på tanken om dette, men vil det fungere med leire? Jeg tok med ungene ut på verkstedet og jobbet noen ledige stunder med klypeteknikk. Vi kan jo lage noen fugler denne våren. Det kan være et videoprosjekt. Vi lagde hver vår fugl, jeg og ungene. Så kom jeg på fuglen som står inne i huset. Den kan vi jo se på for inspirasjon. Fuglen kom frem på spisebordet. Ungene klappet den og holdt den tett i hendene sine. Jeg tenkte at det gjorde jeg og da jeg var liten.

Vi har videosamtale med mamma, og fuglen blir med i bildet. “Har du fuglen fra Brat du da?” sier hun. Fra Brat? Ja, det er jo fuglen fra Brat. Jeg hadde glemt at denne fuglen var fra Sverre Brat, men en titt under magen viser jo tydelig hans signatur SB. Jeg syns det er en fin tanke at fuglen fra Brat har fulgt meg nesten hele livet. Nå følger Brat meg i livet på verkstedet også. Med verktøy, utstyr og ovn. Og denne lille fuglen som følger med fra vinduskarmen.

Nå vil jeg lage en serie fugler inspirert av denne Brat-fuglen. Som en takk for at han ga meg så mye glede i en liten keramikkfugl. Som takk for at jeg nå kan bruke av hans verktøy og utstyr.

Jeg jobber med å lage en læringsvideo der jeg viser hvordan jeg går frem for å lage en fugl ved hjelp av klypeteknikk. Da kan du også skape fugler på ditt verksted, eller der du kan jobbe med leire. Dette er et prosjekt som krever lite utstyr utover hender og leire. Videoen vil bli lagt ut på kursportalen på hjemmesiden, og jeg gleder meg til å kunne dele gleden over å skape med leire med enda flere, uavhengig av hvor i landet du befinner deg.

www.ingridkristine.no/kurs